Miljøtiltak

Tre på jorde

Selskapet har satt i verk en del miljøtiltak og har definert miljømål i styringsdokumentets handlingsplan. Et av målene går på å skille ut fraksjoner som går til deponi, men som kan gjenvinnes ved å etablere metoder, kunnskap og arealer for sortering av plast, metall og EE-avfall.

Det er anskaffet et eget instrument for online analyser av hvilken type plast et produkt inneholder for å avgjøre om det er gjenvinnbart eller ikke.

Bidrag til lokalsamfunnet

Selskapet ønsker å bidra til lokalmiljøet ved å primært velge lokale leverandører og varer. I tillegg tildeles direkte økonomisk støtte til flere organisasjoner, idrettslag og lignende.

Redusere klimagassutslipp

Deponigass

Det er krav fra myndighetene om oppsamling av gass som dannes i deponier når avfall brytes ned. I Bjorstaddalen ble det etablert oppsamlingsanlegg for deponigass allerede i 1997 og det er fortløpende utbygd med totalt over 40 brønner.

Etter at forbudet mot å deponere nedbrytbart avfall ble gjennomført i 2009 har imidlertid gassdannelsen avtatt, hvilket er etter hensikten og bra for klimaet, men det gjør det utfordrende å holde oppsamlingsanlegget for gass i stabil drift.

Gassen som samles opp fakles (brennes) av. I den prosessen brytes klimagassen CH4 (metan) ned til CO2. Metan regnes som mer enn 25 ganger mer skadelig klimagass enn CO2. Ved å fakle deponigassen reduserer vi effekten av klimagassutslippene med 90 %.

I 2018 er det beregnet en metanreduksjon på 170 tonn. Dette gir et redusert utslipp av CO2 til atmosfæren på ca 500 tonn, tilsvarende årlige utslipp fra 60 nordmenn eller ca 1 000 flyturer til London. På den bakgrunn er det å optimalisere driften av deponigassanlegget et av miljømålene.

 

​Restavfall som er frasortert jern, treverk, stein ol., kvernes og siktes i en trommelsikt. I sikteprosessen tas sand og annet tungt finstoff ut. Denne finfraksjonen utgjør mellom 20 og 30 % av tonnasjen og kan deponeres. ​På den måten reduseres uttransport av restavfall tilsvarende.

sikting

 

Det er lagt 22 brønner (over 2 kilometer med horisontale rørledninger) for uttak av gassen som produseres når avfallet brytes ned. Rørene er perforert og en viftestasjon sørger for at gassen suges ut via rørene før den til slutt fakles av. Gassen reduseres da fra metan (CH4) til karbondioksid (CO2) som regnes som 25 ganger mindre miljøskadelig. Uten oppsamling av gassen ville årlig drøyt 200 tonn metan sluppet ukontrollert ut i atmosfæren.

deponigass

Grunnet nye leveringsavtaler som er inngått, vil biler som tidligere ble kjørt tomme for å hente avfall til gjenvinning, nå også ha last inn.

Vogntog

Maskinfører
Bjorstaddalens maskiner er relativt nye og har lave CO2 utslipp.

Maskinbruk

Det er 7 store anleggsmaskiner i daglig drift i selskapet, 3 hjullastere, 3 gravemaskiner og en bulldozer. Alle maskinene er relativt nye med lave CO2 utslipp, men utslippene avhenger av maskinhåndtering. Derfor er bevisstgjøring av maskinførernes kjørestil et viktig bidrag for å redusere klimagassutslippene. Alle maskinene er utstyrte med tracking som gjør at kjøremønstre og forbruk kan oppsummeres i egne programmer på PC. Slik kan driftsorganisasjonen få mest mulig effektiv og miljøvennlig drift.
Graf

Transport

Mekanisk behandling av avfall som kverning og utsikting av finstoff som sand og grus reduserer transportbehovet ut med ca 1/5. Denne massen kan deponeres lokalt på anlegget. Kverning og pressing av plast effektiviserer og reduserer også antallet transporter på veien betraktelig.

Det legges mye arbeid i å utnytte returtransporter, slik at flest mulig av bilene har varer både inn og ut av anlegget og ikke kjører tomme. Selskapet har nå tatt kontroll over større deler av logistikken selv. Tidligere gikk det meste via avfallstradere.

Utnytte deponigass

Det er satt i gang tiltak for å kunne utnytte deponigassen til oppvarming ved å energiutnytte den i egen kjele. Tiltaket vil også gi overskuddsvann som kan benyttes til oppvarming (gulvvarme). Det er tidligere gjort forsøk med å produsere strøm av deponigassen, men grunnet gassens korrosive innhold viste det seg for utfordrende/kostnadskrevende.

Redusere strømforbruk

Det arbeides med bevisstgjøring rundt strømforbruk til oppvarming av både administrasjonsbygg og verksted/lagerhaller. Nytt ventilasjonsanlegg i administrasjonsbygget vil også gi effekt.

Avskjærende grøfter

Regnvann som tilføres deponiet og transporteres gjennom avfallsmassene samles opp og sendes til rensing ved Knarrdalsstrand renseanlegg før det slippes videre til fjord. Det er satt inn store tiltak for å avskjære vannet før det kommer i kontakt med avfallet og dermed begrense mengden som har behov for rensing. At tiltakene har hatt effekt ser vi ut fra nedbørsmengder kontra renset mengde vann.

Lokalt renseanlegg

Sigevann er vann (nedbør) som har infiltrert avfallsmassene. Disse vannmengdene samles opp i lukkede rørsystem i bunnen av deponiet og overføres kommunalt renseanlegg (Knarrdalsstrand) for rensing før utslipp til fjord. Det kommunale renseanlegget er imidlertid ikke tilpasset rensing av sigevann. Selskapet ønsker å etablere eget renseanlegg som er spesialtilpasset det sigevannet som produseres på anlegget. Det foreligger pr i dag ikke krav om rensing av sigevannet utenom kommunalt renseanlegg, men selskapet ønsker å gjøre dette på eget initiativ av hensyn til miljøet.

Kjemikaliehåndtering fra egen virksomhet

Selskapet har et velutviklet og oppdatert elektronisk stoffkartotek for registrering av egne kjemikalier og sikker håndtering/avsetning av disse.

Miljøprogram

Avfallsanlegg er iht. tillatelsen underlagt et nasjonalt gjeldende overvåkingsprogram for kontroll av vannkvalitet. Det gjennomføres kontroll av vannkvaliteten på sigevann, grunnvann (egne brønner) og overflatevann (bekker oppstrøms og nedstrøms anlegget). Det er et eksternt miljørådgivningsselskap som gjennomfører program med analyser og rapportering.

Det foreligger også krav om beredskap mot akutt forurensning. Denne beredskapen skal være tilpasset miljørisikoen anlegget vurderes å utgjøre. Brann utgjør den største forurensningsrisikoen fra anlegget, og det er lagt ned betydelig summer i å sikre en god beredskap mot brann.

Det er montert varmesøkende kamera inne på anlegget som går i patrulje og registrerer kjernetemperaturer. Temperatur over en viss grad vil utløse en alarm på app som driftes av intern brannvakt.

Det er intern beredskapsvakt engasjert utenom åpningstidene året rundt. Det benyttes også et håndholdt varmesøkende kamera mer lokalt ved mistanke om forhøyede temperaturer. Det bygges betongbinger som fungerer som egne begrensende brannceller. I tillegg legges ned store ressurser i å holde brennbart avfall adskilt og skape branngater. Beredskapsplanen ble sist revidert november 2018.

Alvorlige miljøhendelser

Sommeren 2018 var en ekstremsommer når det gjaldt hete og skogbranner. Takket være en rigid beredskap klarte selskapet å begrense branntilløp på anlegget til et par mindre ulmebranner (røykutvikling) på høsten. Det har ut over enkelte branntilløp ikke vært alvorlige miljøhendelser på anlegget i 2018